Tydelig fargekode med rød til venstre er etterhvert blitt

innarbeidet som en slags standard. Av sikkerhetsgrunner bør

kiter ha felles standard på dette området og det er et

negativt poeng om venstresida av baren ikke er tydelig rød.

Bakfremvarsel

 

En årsak til ulykker er at kiten tas opp med baren bak frem.

Tydelig merking, f.eks. med hvit farge eller annet klart tegn på

at det er feil er ikke veldig vanlig, men et viktig sikkerhetspluss for

de som har det.For fargeblinde vil det være avgjørende at

det er tydelig forskjell på riktig og feil vei på baren.

Kitetyper, konstruksjonsforhold og egenskaper

 

Nyere kitedesign har utviklet seg i flere retninger fordi kitere

ønsker

forskjellig stil. Noen liker å loope kiten masse, mens andre

gjerne vil

ha en stabil kite. Noen vil at kiten skal snurre om sin egen akse

(pivotere) med ganske lite kraft mens andre igjen vil ha en kite som

svinger om et punkt nær eller litt utenfor vingetippen for

å få trøkk

ut av en kiteloop. Noen foretrekker foilkiter, spesielt på

snø og til turbruk, men også på grunn av andre

karakeristika i bruk, blant annet en mer "floaty feel".

 

Denne sida er lagd for å forklare noen sentrale forhold ved

forskjellige kitetyper og konstruksjonsprinsipp. Påstanden om at

en kite er best til alt, er som du forhåpentlig vil se,

menigsløs.

Noen aerodynamiske begrep

 

Det er en rekke forhold ved kitedesign som er med på å

forme en helhet

av egenskaper. Enkelte forhold forsterker hverandre mens andre

motvirker eller kompenserer for hverandre.

AR

 

Aspect Ratio vil si forholdet mellom vingespenn og bredde. Høyt

AR betyr en lang og smal kite mens medium og lavere AR betyr en rundere

eller bredere

kite.

 

En vinge, og en kite, skaper mesteparten av krafta si på

den fremste delen av vingen der buen på øversida er

kraftigst. Det kommer av at krafta avhenger av mengden luft som skifter

retning pr sekund. På en brei kite vil den bakerste delen av

kiten ikke bidra særlig til å puffe luft, men mer skape

flygemotstand sånn at kiten ikke går så nært

kanten av vindvinduet. På den andre sida vil en kite med lavere

AR ha lettere for å svinge, rett og slett fordi den har mindre

vingespenn. En kort ting snurrer lettere fort enn en lang ting.

Drag

 

Drag er flygemotstanden en vinge møter i lufta. Drag er et

engelsk ord men passer igrunnen bra i vår sammenheng. Drag

er  altså de kreftene som drar kiten bakover istedenfor

å la den fly fritt framover. Drag bestemmes i hovedsak av

vingeprofilens tykkelse, deretter av vingens lengde og så av dens

bredde. I vurderinga av en vinges effektivitet og bruksområde

står vi overfor en del kompromisser som må løses og

konstruktørene opererer med veldig vriable størrelser,

både når det gjelder vindstyrke, turbulens og absolutt

effektivitet. Når du har prøvd 10 kiter vet du at de er

forskjellig, men fysikken i forskjellene er ikke lett å beskrive.

Angrepsvinkel

 

AoA er en forkortelse for det aerodynamiske begrepet: Angle of Atack,

angrepsvinkel. En flat gjenstand, f. eks. ei finerpalte,  i en

luftstrøm, vil stå i en eller annen vinkel til

luftstrømmen. Ligger den helt flatt og vinden blåser

forbi, vil finerplata knapt påvirkes av vinden. Men straks en

tulling løfter på framkanten har han (og vi) et problem

hvis vinden er så sterk at finerplata flyr sin veg. Hvis

tullingen prøver å bære finerplata på

høykant og på tvers av vinden, skal det ikke rare luftinga

til før det blir vanskelig. Det handler om finerplatas

angrepsvinkel i luftstrømmen. Er den null, har finerplata nesten

ikke "drag" og ikke noe løft. Står plata rett opp har den

fortsatt ikke løft, men masse "drag". (Det har

imidlertid vist seg at finerplata ikke er en spesielt effektiv vinge,

se

neste avsnitt)

 

Glidefly har ekstremt høy AR mens jagerfly har ekstremt lav AR.

De er

bygd for forskjellig flyging. Kiter vil også få

forskjellige egenskaper

med forskjellig AR. En vinge med lav AR tålere f. eks.

høyere

angrepsvinkel uten å steile. Dette forklarer at en lav AR-kite

ikke nødvendigvis har mindre pull enn en høy AR kite i

omlag samme størrelse.

 

En høy AR-kite vil normalt gi bedre glideegenskaper og dermed

hang-time enn en kite med lavere AR

Airfoil

 

Airfoil er et engelsk uttrykk og betyr vingeprofil. Det vil si

tverrsnittet av den vingen lufta må bevege seg forbi når

den

treffer vingen. En pumpekite har en airfoil som genererer betydelig

turbulens på undersida bak den oppblåste blæra i LE.

Denne turbulensen mener mange pumpekitetilhengere er av

underordnet betydning i forhold til vibrasjonsmotstanden som genereres

i

en foilkite som beveger seg raskt i en luftstrøm. Det er

imidlertid rimelig enighet om at ved lavere og moderate vindhastigheter

har en  stiv, buet dråpeform vist seg mest effektiv.

Supersonisk er andre airfoiler å foretrekke.

 

Som figuren ved siden av demonstrerer, er forskjellige airfoiler egnet

til forskjellig bruk. Kiter opererer i lave vindhastigheter

sammenlignet

med fly, så de tynneste profilene vil neppe være

interessante i vår virkelighet.

 

Pumpekiter har imidlertid en avikende underside fra alle kjente

effektive airfoils. Men samtidig er det på øversiden det

vesentligste av krefter virker.

Effektivt areal

 

En kite er vanligvis ikke 100% flat som e flatbrød eller ei

finerplate eller en flyvinge for den del. Alle kjente kiter i salg har

vingetipper som peker nedover. Alt det som ikke skyver luft nedover

skaper drag (og svingegenskaper ++)

Hvis du holdt kiten rett opp og sola sto rett over deg vile kiten lage

en

skygge tillsvarende kitens effekitve areal. Det er et areal som gjerne

er 10-30% mindre enn kitens brutto areal.

Depower

 

Depower er på kitespråk vanligvis å forstå som

en kite sin mulighet til å redusere agrepsvinkelen. På

stive vinger, som pumpekiter, reguleres dette ene og alene av

angrepsvinkelen. Foilkiter blir ikke uten grunn også kalt

softkites. Det har sammenheng med at hele kiten er fleksibel. Dermed

kan avanserte foilkiter i tillegg til å endre angrepsvinkel

både endre airfoil og effektivt areal når krafta i kiten

skal endres.

Kitetyper

 

Tenker vi starter med dette sitatet fra et vitenskapelig forum der en

student spør om brukbarheten av hans ligning for å

påvise at en kite er lurere enn en annen til lettvindskiting:

Svaret fra personen med statusen "Scientific advisor" gir oss

amatører lite håp om klarhet, men kanskje vi kan la

vår personlige opplevelse telle mer etter denne salven:

I

suspect

your

simplified

analysis

is

not

worth

doing;

those

(kiter,

min

merknad) look like

very complicated shapes (you must consider the full 3-D problem) and

the wind conditions are highly variable in time. Wind tunnels are used

for a reason.

C-kite

 

En ren c-kite har dype vingetipper og er uten bridles (hjelpeliner oppe

ved selve kiten). Typisk for c-kiter er at de har mye power gjennom

svingene og begrenset depower. Du har direkte kontakt med kiten siden

det ikke er noe mellom bar og kite. C-kiter svinger gjerne rundt den

ene vingetippen og gir dermed ekstrem kraft i en kiteloop. C-kiter har

begrenset depower.

SLE-kiter

 

Fellesbetegnelse på alle pumpekiter som har ekstraliner, bridles,

festet på Leading edge, (SLE - = Supported Leading Edge). SLE gir

mulighte til å redusere angrepsvinkelen og dermed kitens kraft.

De fleste pumpekitene for hobbykitere har SLE. Nedenfor er de 3

viktigste:

    Bow:

 

Det opprinnelige SLE-konseptet. Bow har navnet fra buen på

Trailing edge, TE. Bowkiter har sammeretning på buen både

på LE og TE noe som gir

en arealeffektiv vinge med mye kraft pr kvadrat. Bowkitene oppfattes

ofte som forholdsvis trege i svingene. De har gode realaunchegenskaper

og flyr godt i lite vind.

    Hybrid:

 

SLE-kiter med rett TE og mer eller mindre buet LE. Hybridene kom i

utgangspunktet som en mellomting mellom c-kiter og bowkiter og skulle i

gi svingfarta til en c-kite med depower som en bow. Hybrid var ved

siden av bow ganske dominerende i perioden 2006 - 2008.

    Delta - C:

 

Deltavingen har navnet sitt fra den greske bokstaven som ser ut som en

trekant. Delta-C har spisse vingetipper og TE peker bakover fra

vingetippen, motsatt av en Bow. Forfra har disse kitene C-form.

Deltavingen har lav AR og skulle sånn sett være mindre

effektiv enn f.eks. bow, men i praksis er det ikke slik. November 2009

ble det satt verdensrekort i speedkiting med en Delta-C. Selvsagt er

det mange forhold utenom kiten som er viktig i sånne

sammenhengen, men det beviser at Delta-C minst er et brukbart design,

det også.

 

Dette er kiter med lav AR. Lav Ar gjør at kiten tåler en

større angrepsvinkel uten å steile eller "stoppe" i lufta.

Altså kan en slik lav AR vinge hente mere krefter ved hjelp av

angrepsvinkelen enn en bow. Mens bowkiten i teorien skal gi bedre

glideegenskaper (hangtime)

Foilkiter

 

Foilkiter er kiter med en dobbel duk som fylles med luft av

vindtrykket. Airfoilen (vingetverrsnittet) skapes av indre trykk som

fra lufta som passerer vingen samtidig som de to dukene holdes i passe

avstand ved hjelp av innvendige ribber som dermed lager luftceller inni

kiten. De blåser seg opp selv og trenger derfor ikke pumpe. De

fleste foilkitene har bridles som kan by på utfordringer.

Konstruksjonen av bridles varierer fra merke til merke og det er

avgjørende for en foilkite at bridles er glattest og stivest

mulig sånn at det blir minst mulig risiko for vase. Vi har tre

hovedgrupper av foilkiter:

    Åpne foilkiter:

 

Kiter som der hver celle er åpen foran, på samme måte

som en paraglider. Åpne foilkiter er fine turkiter til bruk

på snøen. De er raske å rigge opp og ned og tar

tildels lite plass. Åpne foilkiter kan ikke brukes på

vannet fordi de åpne cellene vil fylles med vann om kiten styrter.

    Lukkede foilkiter:

 

Ligner på åpne foilkiter, men har enveisventiler i fronten.

Lukkede foils er gjerne mer stabil enn åpne foils siden de ikke

mister det innvendige trykket selv om den f.eks. blir truffet av

turbulens eller overflyr. I slike situasjoner vil gjerne en åpen

foilkite kollapse.

 

Lukkede foilkiter er velegnet på vannet også. Om en lukket

foilkite kræsjer i vannet vil det innvendige trykket bli bevart

og vannet vil ikke trenge inn . Kiten vil dermed greit kunne

relaunches. FlysurferkitenPulse2 holder minst 50% av innvendig luft

etter 5 minutter på bakken/i vannet i hht en dobbel test av Knut

Fyhn 2008.

    Peter Lynn:

 

Lukkede foilkiter uten bridles. Disse kitene har en del fortrinn, blant

annet "Auto Zenit" (om du slipper kontrolbaren vil kiten stige og

stille seg rett over hodet ditt) og

passer ikke inn i standard sammenligning når det gjelder

eksteriør.

Depowerregulering

 

Depower betyr egentlig redusert kraft og brukes om mulighetene for

å regulere hvor mye kraft en kite skal generere. Depower styres

dels ved å skyve kontrollbaren opp og ned på senterlina

eller depowerlina som den også kalles, og dels ved å

forkorte og forlenge framlinene eller senterlina ved hjelp av en

innretning ofte kalt depowerstroppen. Produsentene har et utall

løsninger med og uten fargekoder. Her en gjennomgang av de

vanligste:

Clamcleat

 

En clamcleat er en festeanordning for tau som får tauet til

å feste seg mer og mer jo hardere man drar. Clamcleats er enkle

å bruke, men man kan risikere at man ikke får festet

depowerstroppen slik at den går direkte til full depower. Dette

er ikke farlig, men irriterende.

Trekk-trekk-justering

 

På internasjonalt kalles denne løsninga ofte for pull/pull

adjuster. Det er to handtak med forskjellig farge og plassering å

dra i. Den ene for å forkorte senterline/frontliner og den andre

for å forlenge.

Plassering

 

På enkelte kiter er depowereguleringa plassert nedenfor baren,

altså nært chickenloop, men det vanligste er ovenfor eller

i overenden av senterlina. Er den plasert nedenfor er den lett å

nå, men det kan fort bli uoversiktlig og mulighet for ta i feil

håndtak og kanskje løse ut kiten istedenfor å

regulere depoweren. Er den plassert ovenfor vil barvandringa være

viktig for om det kan være vanskelig å nå tak i

reguleringa. Til syvende og sist er dette et spørsmål om

hva du foretrekker.

Quick release - QR

 

Quick release er en innretning som skal få kiten til å

gå i "sikkermodus". Det finnes et betydelig utvalg av

løsninger, men før man tar en kite i bruk må men

alltid gjøre seg kjent med QR-løsninga så man er

sikker på hvordan den fungerer hvis noe uforutsett skulle skje. I

kitemiljø rundt omkring etterlyses stadig en standard QR. En god

QR er lett å løse ut, men ikke ufrivillig. En god QR er

lett å sette sammen igjen (enhånds remontering for

toppscore). En god QR er ikke sårbar for sand og snø. En

god QR er tydelig og rød.

Strutter

 

Strutter er de luftfylte rørene som går fra

framkant/Leading edge (LE) til bakkant/Trailing edge (TE). Struttene

stiver av kiten og gjør duken stram. Jo flere strutter, jo

stødigere er kiten. Samtidig er struttene ugunstig for

løfteegenskapene, slik at flere strutter gir dårligere

effekt. Dessuten bidrar struttene til å øke vekta på

kiten og forringer lettvindsegenskapene. Struttenes plassering er

også viktig for kitens egenskaper.

Pumpesystem

 

Alle pumpekiter må pumpes opp. På noen må hvert

luftrør pumpes for seg, mens andre har forskjellige

sammenkoblinger mellom LE og struttene. Disse systemene kalles på

godt norsk for "one pump". Systemene har sine fordeler og ulemper og

sikkerhetskonsekvenser. Separate ventiler for pumping og tømming

(der innventilen er enveis) gir forbedret brukskomfort og sparer gjerne

tid ved rigging. Tilsvarende finnes det kiter med enveisventil som

skrus av ved tømming.

Foil

 

Foilkiter pumpes ikke. Av mange ansett som et viktig fortrinn.

Separat

 

Ikke onepump. Hver blære pumpes for seg. Systemet er enkelt og er

mindre sårbart for feil. enn andre system. Enkelt å skifte

blærer. Sikkert. Hvis en blære punkterer er resten inntakt

og gir oppdrift på vannet. Gamle pumpekiter har gjerne separat

pumping av strutter, men også en del nyere modeller.

Onepump

Utvendige slanger

 

Den kanskje vanligste løsninga er onepump med utvendige slanger

mellom strutter og LE. Plastklemmer

åpner og stenger slangene. Dersom man ikke stenger klemmene

risikerer man å miste all luft og dermed oppdriftshjelp hvis en

ventil går opp mens man er ute eller om kiten skulle punktere.

Dette systemet gir rom for brukerfeil. Det er forholdsvis greit å

skifte blærer. Men man må samtidig skifte slanger. Noen

opplever det litt tungvindt å tømme struttene helt for

luft.

Med strømpe

 

Noen produsenter velger å  ha en neoprenstrømpe over

slangene.

Neoprenstrømpen gjør at slangeklemmene og stripsene rundt

ventilene ikke vil gnage på duken når kiten er nedpakket.

Neoprenstrømpen gjør visuell kontroll med slangeklemmene

vanskeligere og muligheten for brukerfeil er dermed større.

Innvendig

 

Innvendig enveisventil mellom LE og strutter er også en mulighet.

Tømmeventil

på hver strutt. Systemet er enkelt ved pumping og sikkert ved

lekkasje. Det er også greit å tømme kiten for luft.

Skifting av blærer kan imidlertid by på større

utfordringer og oppleves mer fiklete.

Tømming

 

Ved nedpakking er det viktig å tømme kiten for luft slik

at

den tar minst mulig plass. Prosessen skal helst gå fort og uten

dill og dall. Store tømmeventiler på hver strutt og

på LE gir raskest og sikrest tømming. Slanger kan komme i

klem og hindre effektiv tømming.

Kontrollbar

 

Nesten ingen kiter leveres i dag med handtakstyring. Kontrollbar er

enerådende til tross for at handtak har enkelte fortrinn

når det gjelder manøvrering. Ensartet styring gjør

imidlertid sporten tryggere. Menneskelig svikt er i kiting som ellers

viktigste årsak til uhell og ulykker.

Lengde

 

Lengden på kontrollbaren varierer stort sett mellom 40 og 60 cm.

Lengden er mest av kosmetisk karakter, men også bruksmessig idet

en lengre bar gir kraftigere styreimpulser med mindre utslag.

Grep

 

De fleste kiter i dag har godt grep. I internasjonale tester er dette

et punkt alle kiter får skryt. Dermed blir det nokså

uinteressant med mindre en kite plutselig har en glatt bar. Det skal

godt gjøres. Tykkelsen på baren kan variere, uten at det

er vesentlig for kiteopplevelsen.

Fargekode

 

Med økende angrepsvinkel vil løftet i kiten øke.

På et tidspunkt vil imidlertid vakuumkreftene på

øversida av vingen bli så store at luftstrømmen

slår krøll på seg og løftet blir borte. Vi

sier at kiten steiler.

 

Fra 2008 kom

flere merker med moderne c-kiter, mens andre satset på en ny

variant