Hovedsida

Omtaler

Vindsport søker samarbeid med forskjellige importører og tar inn testmodeller og demokiter. Det er et mål å bidra til bredde i tilbudet i Tromsøområdet. Demokiter er også kjøpshjelp. Ikke alle selgere har samme smak som deg.


Nedenfor ligger en løpende omtale av forskjellige kaiter og kaiteutstyr.

Flysurfer Cronix

Flysurfer leverer gjennomtenkt kvalitet. Førsteinntrykket av Cronix befester dette inntrykket. Smarte detaljer, nyskapende løsninger og topp ytelse. Alt i alt en drage i toppskiktet. Etter 5-6 økter holder førsteinntrykket seg, men kritiske merknader hører med.

Pumping

Meget lettpumpet drage. Stor enveis innblåsingsventil. Myk gummi på pumpeslangen holder slangen på plass under pumping. Ingen låsemekanisme. Kan dette være et problem i sterk kulde? Fungerer glimrende i normale pluss- og minusgrader i hvertfall og faren for overpumping er ikke tilstede. Koblinga løser ut ved et visst trykk.

Hmmm? Mulig dette er forklaringa på reserveventilen, at den skal brukes i sterk kulde! Glimrende! Standardventilen gir uansett letteste pumpesekvens ever. Vesentlig lettere enn f.eks Cabrinha som har vært ledende på dette området. Separat standard ventil med kule hvis du av en eller annen grunn ikke får den ordinære ventilen til å virke. Reserveløsninger er uansett å foretrekke framfor alternativet.

Tømming gjennomhovedventilen går raskt og greit ved hjelp av et mykt plastrør som stikkes inn i ventilen og holder den åpen. Løsninga kan minne om Core sin, men virker langt mer gjennomtenkt. Faren for brudd i tømmepinnen er eliminert hos Flysurfer, og man åpner ventilklaffen greit med en finger.

Self-launch

Cronix har i utgangspunktet linene fastmontert i dragen. Det er uvant for mange, men dersom man fester den nypumpede dragen direkte i self-launch-posen, og så går ut linene, har du redusert riggetiden vesentlig. Samtidig utsettes dragen for vesentlig mindre slitasje om du rigger på stranda. Self-launch fungerer slik at en pinne på dragen går gjennom en ring på self-launch-posen. Posen fyller du først med sand eller små runde steiner fra fjæra eller noe annet tungt. Når du begynner å stramme linene reiser dragen seg, og når den nederste frontlina strammes, dras pinnen ut av ringen og dragen flyr fritt. Enkelt, funksjonelt, sikkert og veldig bra. Her er det noen som virkelig har tenkt seg om, ikke bare gjort som alle andre.

Etter ca 6 økter med 10 selflauncher har enkelte problematiske sider ved selflaunchen kommet fram. Systemet er avhengig av at piloten er meget nøyaktig slik at ingen liner hekter seg fast i kanten av dragen. Det er vanskelig å se tydelig før dragen går opp om alle fire linene går fritt. Spesielt om vinden er litt rufsete og launcheplassen ikke har helt ren og slett sand, kan liner hekte seg opp og lage "uønskede situasjoner" ved launch. Løser du ut kiten vil den imidlertid falle ned i sikker posisjon med buen mot deg, ikke ready for relaunch. Tror dette vil være veldig bra på vinteren. En død kite er en trygg kite. Flysurfer kan her ha løst problemet mange sliter med å lære, avslutte kiteøkta på en trygg måte alene.

Self-launchen krever konsentrasjon og trening. Assistert launch er å foretrekke, men sammenlignet med å launche alene ved å la dragen gli nedover underlaget til du greier å snu den, er dette langt å foretrekke.

Med markedsledende pumpesystem og velfungerende selflaunch har Flysurfer konstruert en pumpekite med ekstremt kort riggetid. Og når er det aller artigst å kaite? Mens de andre rigger naturligvis!

Standard oppsett

I standardoppsett, altså satt opp slik den kommer fra butikken, rett ut av sekken, er dette en leken freerider. Den står langt framme i vinduet og er svingvennlig. Loopes den med baren helt inne gir den lite kraft, mens den gir godt med krefter om du slipper litt ut. Den staller ikke om du kjører med baren helt inne og jeg mistenker den derfor for å være god unhooked. Oppsettet kan endres til lavere bartrykk og høyere bartrykk. Dette er enkelt å utføre, men så langt er det ikke testet nok til å si at endret oppsett "Gir en helt annen opplevelse". Cronix er artig og trivelig i standard oppsett og inviterer til lek og moro. Den er ganske lik om man stiller den til lite bartrykk og høy respons.

Det er litt hype fra Flysurfer å påstå at du endrer egenskapene veldig mye ved å endre infestingspunktene. Mulig jeg er lite følsom, men det er overdrevent å hevde at du har "en ny drage" om du flytter på festepunktene. Endring? Ja! Er dragen til å kjenne igjen? Ja! Vingen er den samme, og du får ikke en Swittchblade til å bli en Vector  eller en Drifter ved å flytte festepunktene på styrelinene. Du kan tilpasse Cronix til din stil, men Armin Harich har fortsatt et stykke igjen til Albus Dumbledore når det gjelder magi.

Adaptive Airfoil

Dette er en nyskaping som det er vanskelig å avgjøre om er en gimmick eller en nyvinning. Struttene stopper et stykke før TE. Derfra og bakover er det ganske tett med halvstive pinner inni duken. Langs TE er det et enkelt bridlesystem som drar TE ned og krummer vingen ekstra når baren trekkes helt inn. Prinsippet om økt krumning av vingen er velprøvd i andre sammenhenger. Etter flere økter med variabel, men høvelig og noen ganger utilstrekkelig vind, må en kritisk gransker erkjenne at effekten er mer enn merkbar, den er tydelig på de siste cm på inntrekket. De siste centimetrene man drar inn baren gir en annen følelse enn med andre drager. Pådraget øker uten at dragen bremser. Det nærmer seg tydelig en kritisk grense for ekstra stramming av baklinene er totalt ødeleggende. Hvis man først er oppmerksom på effekten blir den stadig mer tydelig. Meget interessant.

Andre detaljer

Festepunktene for linene er dekket av en halvstiv plastfolie. Dette er slitasjeutsatt samtidig som folien trolig gir ei glattere flate slik at vingen flyr bedre. Vingetipper er kritisk for  aerodynamikken.

Konklusjon

Cronix er rask, stabil, og leken. Den responderer på styreimpulser akkurat slik de er og krever sånn sett en øvet pilot for å være på sitt beste. Vanligvis er det en eller annen detalj man ikke liker ved en drage. Enten det er pumpesystem, sying eller trange løpeganger. Cronix bærer så til de grader preg av å være gjennomtenkt av folk som liker at redskapen fungerer. Løperingene er romslige, trinsene glatte, knutene spleiset der det er mulig, fargekodene tydelige og det følger med reservedeler av typiske slitedeler som liner som går over trinser og depowerline. Selv manualen er i steg for steg bildefortelling og utført på kvalitetspapir. Flysurfer er kaiteverdenens Mercedes Benz, eller muligens BMW.

I videoen nedenfor forteller konstruktøren om detaljene:

Cabrinha Velocity 13

Først en liten snutt som pga minnekortproblemer foreløpig er den beste (og eneste fra min hånd) med Velocityen....

Cabrinha er en del av NeilPryde og dermed en stor aktør innafor moderne vind- og vannsport. Vindsurfing ble etablert som sport på 70 og 80-tallet mens kaiting kom for fullt fra tusenårsskiftet. Det er store penger i "Den olympiske bevegelse" og innafor seilsporten pågår en kamp for å få kaiting inn på det olympiske programmet. Kaiting trenger mindre vind for å bli spektakulært enn andre seildisipliner, og seiling sliter med oppslutning og rekruttering. Dermed er kaiteregatta et satsingsområde med potensiale. Kaiting er fortsatt en sport for de spesielt interesserte og vekstpotensialet anses som betydelig. Det er littt som alpint på ski i 1930.

Hvorfor en sånn innledning? Selvfølgelig for å forklare hva Velocity er for en kait. Dette er verdens ledende vannsportkonsern sin satsningsmodell innafor regatta og race. Og hva betyr det for oss som synes race er ok, men egentlig har lyst til å hoppe høyt og fly langt og gjøre mer eller mindre stilige bevegelser (eller moves) mens vi henger der? Jo, en ræserkait er også en oldschoolkite. OG Velocity er så langt vanvittig bra til det.

Første virkelige testedag var 6. mai på Langnes i Tromsø. Vinden varierte mellom 5-6 m/s og 10-11 m/s med kast som burde skremt vannet av de fleste. Min opplevelse var at de andre lettere utgavene av "gutta boys" rak på land i de stille periodene. Ei stund var jeg aleine med min Velocity 13. Gutta "lett i kroppen" klarte ikke ta høyde, mens jeg gjorde 720 og tabletops. Det er alltid et håp om å få andre sjalu, og ingen ville etterpå si noe positivt om nykaiten min.

Etterhvert tok vinden seg opp. Det er gjerne kastete da på Langnes. Om du går opp på et gust, faller du fort ned på et lull, så det gjelder å være på vakt. Velocityen takler "gusty conditions" bedre enn de fleste. Sammenlignet med Flysurfer Speed3 15 dlx, som jeg har mye erfaring med, var dette ganske likt, men det kjentes som et par trinn ekstra å gi ut. Der Speed 3 på en måte slutter å gi depower, har Velocity fortsatt handlingsrom og blir ikke overpovered. I mange sammenhenger er dette en sentral og viktig egenskap. Det er på dette området jeg vil putte mine "Likes". Depowervandringa består av omlag 60 cm direktevandring og deretter minst 50 cm via clamcleat. Velocity er av de kaitene jeg hittil har prøv, den som har størst vindspekter. Uten tvil.

Bartrykk er en annen egenskap som stadig er "i vinden".Velocity er grei sånn. I lite vind er det knapt så du merker svingemotstand. I sterk vind er bartrykket høyst følbart, men ikke høyt. Interessant nok er bartrykket på en måte avhengig av kroppsvekt. Når du stropper inn på depoweren reduseres inngnagstrykket på baren. I sum betyr det at bartrykket øker jevnt og trutt etterhvert som vinden øker. Ved å dra inn depowerstroppen reduseres trykket, Og spesielt nok fortsetter du å dra inn depower etterpå og oppnår effekt. Velocity er min favoritt når det gjelder depower. På samme måte som Vector er min favorittt når det gjelder å være tilgivende og lett å relaunche.

På snø flyr Velocity 13 greit fra 2 m/s og gir god seilefart på tvers av vinden fra 4 m/s. Rett opp 25 graders helling med vind fra tvers i 6 m/s uten sinus. Minus for hvite frontliner og hvite bridles på snø. På snø testet på grovt og fint kramsnøføre og snowboard, 90 kg pilot. På snø er det dessverre Velocitys ene store svakhet kommer fram. Det er åpenbart at dette er en drage som er laget for de delene av verden der det bor folk. I våre områder som har snø i lange, faktiske dominerende, perioder av året, oppleves det dumt at den kanskje største aktøren i kitemarkedet, velger å gi blaffen i hvithetsproblemet. En så fin dage, og så lage kaos på detaljnivå! Håpløst sett nordfra.

Konklusjon så langt:

En veldig bra drage. Sammenlignet med Flysurfer Speed 3 oppfører den seg i mangt og mye veldig likt. Den sore fordelen er at angrepsvinkelen kan endres mye mer. På snø er det selvsagt en ulempe at det er en pumpedrage, men hvite liner og bridles er bortimot en unødvendig katastrofe. Den enkle løsninga for oss kunder, er svart tusj, men det burde vært unødvendig.

 

Flysurfer Speed4 8 DLX

Flysurfer er i ferd med å rulle ut fjerde generasjon av race- og oldschool-slageren Speed. Speed4 har en litt mindre radikal AR enn sine forgjengere. Det gjør Speed4-8 til en svingvennlig liten kraftplugg. DLX, eller de luxe, er utstyrt med et ekstra lett materiale som også gir noe bedre flyegenskaper enn standardutgaven.

I fronten er Speed4 utstyrt med patenterte spiler fra paragliderdesign. Dermed fyller den seg raskt med luft og får en forbedret airfoil (vingetverrsnitt). Det virker som dette gir lavere flygemotstand for dragen går velig langt fram mot kanten av vinduet.

Den oppleves som stabil og grei også når vinden tar seg opp og det nærmer seg top-end. Trivselsvinden for meg er 10-13, altså liten kuling. Den tåler mer, men da må man være påpasselig for dette er en rask drage med store krefter. Det er mye depower, men foiler vinkles ikke like mye som pumpedrager. Det gjør at den må få vandre ut til kanten av vinduet før depoweren slår ut for fullt. I praksis vil det si at man i sterk vind i større grad må la kiten stå nært kanten av vinduet. Til gjengjeld står den godt der.

Her en liten snutt fra Langnes i Tromsø under testing av Speed4-8dlx. Den illustrerer godt flyegenskapene.

Barvandringa er lang, men det er på de innerste 10-15 cm det virkelig skjer ting. Der hentes også svingfarta og trøkken i kaiten. På resten av vandringa hentes redusert projisert areal og profilen endrer seg slik at dragen blir mindre effektiv. I sterk vind er jo det en fordel.

Et aktuelt spørsmål blir da om den kan forsvare seg mot det mer stabile designet til Unity 8, som vindsport har testet før. Og hvordan står den i forhold til pumpedrager i nierklassen?

Ingen tvil om at det er en aggressiv drage. Den tåler turbulens bra, men i urolig vind blir den ganske nervøs og trenger ei sikker hand for å kunne levere. Til gjengjeld har den depower i toppklasse uansett design og max ytelse i forhold til størrelse. Unity er en snillere drage som i større grad kan overlates til seg selv, men ytelsen er heller ikke den samme. Speed går nok mellom 5 og 10 grader høyere enn Unity i vinduet, med de fordeler og ulemper som følger av det. Jo høyere fart man har, jo mindre merkes turbulensen. Dermed er Speed 4 triveligst når du kjører fort, mens pauser ikke er så avslappende med dragen i lufta.

I lite vind overrasker den veldig positivt. På grunn av sin kjørevillighet og at den flyr fort kan den kjøres langt mer aktivt enn andre drager jeg har prøvd. Deluxe-utgaven er dessuten svært lett så den holder seg flyvende. Sånn sett er dette en glimrende turkite. Du får grei framdrift fra 3-4 m/s og med sin høye top end er åtteren en glimrende turkamerat. På tur med pumpedrager i marginal vind viste åtteren seg som den reneste kongen. På snowboard kjørte jeg likt eller bedre enn lettere gutter med tolvere.

Som turkait er jeg nå overbevist om at hvis jeg skal avgårde og skal ha med en drage og været er så uforutsigbart som det er hos oss, da er dette er valget. Den får deg av gårde i lite vind og den tåler å kjøre opp til sikten setter begrensning. Godt pakket tar den lite plass og komplett vekt 3,2 kg (liner,bar og kite, ready to fly).

For å spare vekt på tur er det ei god løsing å bruke hoftebeltet på ryggsekken som trapes og så reime en spreaderbar direkte i det. Til turbruk er ellers trapesen en vekt- og plasstyv av dimensjoner.

Foil ruler til turbruk. Foil ruler på reise. Flysurfer vinner.

Da er testen unnagjort og vindsport selger testkiten for 9.000 + eventuell frakt (veil 12.900)

 

Foreløpig test av Core Riot XR2

Som instruktør på kitekurs 1 2013 i Tromsø kiteklubb har jeg fått gleden av å teste Core Riot XR2, fra norkite.com , som kurskite og som brukskite.

Først av alt vil jeg si at etter en time med en tolver i gusty vind, var jeg frelst. Etter kurset var jeg mer skeptisk. Skepsisen kom med detaljene. I lufta var den superbra. Oppsatt på midterste knute på baklinene kunne jeg greit stalle kiten og drepe krafta med full power. Slipp ut litt og kiteloopen genererer plenty krefter. På ytterste knute er dette et loopemonster som neppe overgås merkbart.

Men detaljene. De første detaljene virker overbevisende. Onepump og manometer sikrer riktig fylling. Du setter på proppen og alt er bra. Kritikken og det negative på denne kaiten går på den nest siste biten, altså fra du er ferdig å kaite til du skal lagre dragen.

Baren er for øvrig enkel og grei og clamcleaten ligner på Naish sin. Det betyr at om den slipper depowerstroppen havner kiten i full power. Det er ikke spesielt lurt.

Ventilen er det store spørsmålstegnet. Det er en stor enveisventil med klaff som kan minne om Cabrinha sin løsning. Problemet oppstår ved tømming. Da er det en plastpinne (den er festet ved ventilen og ligger stukket i en egen lomme) som skal dyttes inn i ventilen så lufta kan strømme ut. Til vinterbruk er denne løsninga sårbar fordi plasten blir ganske stiv i kulda Pinnen bør på den ene sida stå i ventilen slik at restluft i blæra kan komme ut. På den andre sida bør den tas ut slik at ventilklaffen ikke er åpenved lagring og transport i frost, for da blir enveisventilen lekk. Da er Cabrinha sin løsning med at hele enveisventilen skrus av mye bedre. Til vinterbruk vil man kunne si kunne si at Core sin løsning er sårbar.

Oppsummert: En enkel og god kite der jeg ikke likte ventilløsninga. Så får hver enkelt vurdere hvor viktig ventilløsinga er.


 

Tørrdrakt:

Litt om drakttyper nå når Ocean Rodeo Soul har kommet.

Tørrdrakt eller våtdrakt og hvilken type tørrdrakt om så skal være?

Kortversjonen: Tørrdrakter av skalltypen er vesentlig mer slitesterke enn neoprene. Tørrdrakt er suverent på nullføre i lufta. Våtdrakt er best når det er ok i lufta og kalt i vannet. Den største forskjelllen er når du skifter... og den forskjellen avgjør ofte om du gidder.

NPX Lucifer var en umiddelbar suksess da den kom for et tre år siden. Med en fastsydd jakke med hull til trapeskroken kom trapesen unna vei, og ble hindret i å gli opp. Andre produsenter var snare til å herme, men Lucifer var eneren.

Mange kaitere liker også å padle og omvendt rekrutteres mange kaitere fra andre grener av friluftsliv. En god padletørrdrakt går helt greit også til kaiting. Imidlertid slites ting forskjellig og på generelt grunnlag er en kaitetørrdrakt mer utsatt for press på mansjettene enn en padledrakt. Typiske kaitedrakter som Lucifer og Soul har ermer og bein og krave/hette som dekker mansjettene og dermed hindrer direkte press av vann i fart mot mansjetten. Det gjør draktene tørrere.

Mansjettene er i hovedsak av forsterket latex. Enkelte merker har neoprenemansjetter. Latex blir gjerne tettere enn neoprene, men det går ut over komforten. I tillegg kan Chillcheater nevnes med sitt allergivennlige, elasiske stoff. Chillcheaterdraktene har imidlertid problemer med å takle vanntrykket som oppstår ved kaiting. Ellers er det fine drakter til padling. Lucifer har neoprene halsmansjett på årets modell. Det er kanskje en god ide helt til du lander på rygg med hodet i fartsretninga. Skjønt akkurat det der har jeg ikke prøvd med nye Lucifer, så det får være en "synsing".

Soul utfordrer nå Lucifer som "standarddrakten", men Lucifer har et  forsprang i tid på å bygge seg et navn som "Soul" må innhente. Personlig liker jeg det litt tettere designet fordi det ikke hindrer bevegeligheten. En annen detalj er glidelåsen i "jakka". Lucifer har en anorakktype. Glidelåsen gjør det enklere å få på trapesen uten å tøve med stoff under trapesen på ryggen. Bagatellmessig, men det er når detaljene blir mange man ser forskjellen tydelig.

Blant draktene av skalltypen er det nå tre hovedtyper for inngang:

  1. Rett glidelås på ryggen mellom skuldrene, typisk NPX Lucifer fra Urge.no
  2. Skrå glidelås over brystet, typisk for "padledrakter".
  3. Glidelås rundt halsen slik at halsåpninga blir stor nok til å gå inn og ut!, Ocean Rodeo Soul fra Sideshore.no

Type 1 er grei å gå inn og ut av og er ikke i veien under kaiting. Minuset er at man trenger hjelper for å åpne og lukke glidelåsen

Type 2 er også grei å gå inn og ut av, og man er selvhjulpen i åpning og lukking. En vanntett glidelås er gjerne litt stiv og kan oppleves litt i veien

Type 3 er en nyvinning fra Ocean Rodeo på Soul. Den løser problemene med type en og to , men hullet er litt trangt etter min smak, slik at det blir en del smyging for å komme inn i drakten. Det er imidlertid noe man venner seg til.

En fordel med Soulpatenten er at man kan ta av halsmansjetten, men lukke "jakken" og dermed slippe ut mye kondens selv om det er møkkavær. Lucifer har en godt overlappende klaff over glidelåsen så den ventilerer også godt på land, men det er litt ubehagelig i lengden å gå med halsmansjetten på. Og så var det det med hjelper igjen. Soul har den beste løsninga på inngang. Dessuten gir det mening å ha den påsydde "jakken".

Hetta på Soul er trangere enn på Lucifer. Den er faktisk såpass trang at jeg foretrekker å kjøre uten. I haglvær er det fint å kunne dra opp hetta, men ellers blir den lett i veien. Om vinteren er det gjerne i møkkavær det blåser, så da er den grei på Lucifer og litt trang på Soul.

Det er vanskelig å rangere drakter. Den største plussen for Soul er at man kommer inn og ut uten hjelper. Lucifer er mer loosefit og romslig overalt. Så får vi se når Soul er brukt en sesong (måtte det bli mye vannkaiting i vinter) om den fortsatt er tett. Skalldraktene er sårbare, blant annet for trapesslitasje.. Inntil videre er nok Soul den beste tørrdrakten jeg har testet.

 

PS! Sist vinter var jeg lei av tørrdrakter som ikke holdt tett over tid og kjørte vått. Det gikk greit, selv i 4 minus. Men å skifte tørt er en svært stor forskjell. (Og et tillegg for ordens skyld: Jeg har ikke testet NPX Lucifer lenge nok til å si noe om slitestyrken. Noen ganger leser folk mer mellom linjene enn godt er.)

 

Cabrinha Vector 11 2012

Cabrinha lanserte i fjor Vector, en såkalt begynnerkait. Switchblade har i mange år vært standardkaiten i kaiteverdenen selv om salgstall ikke er å oppdrive. Vector er en snillere og lettere drage og da er det ganske interessant. De fleste lar seg friste av omtaler som "den råeste", "høyest ytelse" og lignende karakteristikker. Det er imidlertid sånn at om vinden er sterk nok blir alle kiter råe og vil yte nok. Det er imidlertid i nok vind du blir utfordret på å gjøre spennende ting. Da er det viktig at kiten er forutsigbar. Den bør ikke være for tung på baren og den bør kunne svinge fort. (Såfremt du ikke vil ha maksimal tid i lufta da) En god kait skal dessuten være lett å få opp om den styrter og den skal være solid.

Vector er en vellykket kait. Jeg valgte 11 istedenfor 12 kvadrat fordi jeg ønsker å utvikle mine ferdigheter i trix med loop. Dermed er svingfarta en sentral egenskap og en mindre drage svinger fortere enn en stor.

Vector 11 er en morsom venn. Den er markert mindre aggressiv enn switchblade, men svinger også fortere og er lettere å relaunche. Dette er den dragen jeg har kjørt med som har vært enklest å ha med å gjøre. Man pumper opp i en stor "cabrinaventil" og onepumpsystemet er velprøvd, åpent og sikkert. Forholdsvis greit å skifte blærer er det også om det skulle være nødvendig. Etter noen måneder er jeg klar i min dom. En god venn når vinden er bra.

Low end er ikke for skrytevideoer, men ikke dårlig. High end ligger på forventet nivå i forhold til størrelsen. Imidlertid er dette en stabil drage i ujevn vind. Den sitter litt bak i vinduet og er dermed ikke så sårbar for turbulens som mer agressive drager. Dermed krysser den ikke ekstremt bra, bare alminnelig. Det at den ikke flyr så langt fram er en stor fordel for begynnere. Den vil ikke overfly og falle ned i samme grad som andre drager.

Cabrinha utvikler stadig baren sin og 2012 modellen er ikke like bra som 2013. Baren på 2012 er imidlertid gulle god og gjør det den skal. Kjører du mange looper en vei er det enkelt å ta ut tvinn i frontlinene. Fjærbelastninga på bar en i ytre stilling er vel mest en gimmick, men den funker greit som regulator når dragen står på vingetippen ute på sida og du har lyst til å prate. Men det er jo ikke det man helst gjør når man er ute på våre breddegrader.

Depower og flyegenskapene endrer seg en del med hvor du holder baren og hvor du har knutene på baklinene. På full power vil Vector pivotere (dreie om sin egen akse) og miste det meste av krafta i en kiteloop. Er baren omlag halvveis ute svinger den om et punkt like(en halv kitebredde) innenfor innerste vingetipp og genererer maksimal kraft. Helt ute er det full depower og igjen dårlig sving og lite krefter. Det betyr at dette er en glimrende drage til å trene kiteloops med siden du har mulighet til å styre kreftene. Siden det var nettopp det jeg var ute etter er jeg kongefornøyd med Vector.

Vector er en god drage for den som vil utvikle seg som kaiter. Den er enkel i bruk og ikke sånn at du slår deg for hver minste feil. Det er greit å trekke seg og det er greit å dra på. Den forutsetter en liten m/s mer enn for eksempel switschblade for å yte, men tar det igjen på lekenhet og stabilitet, så rart det enn kan høres.

 

 

Flysurfer Unity

 

Omsider kom Flysurfer Unity. Flysurfer har brukt 2 år på utviklinga av denne kaiten. Den erstatter Pulse2 og skulle da i teorien være en vesentlig bedre kait. Imidlertid er Pulse2 en veldig bra kait, så dette virker utfordrende.
 
Blant egenskapene til Unity skal være at den skal være mulig å parkere i kanten av vinduet, og at den da vil "stå" på vingetippen. I tilleg skal kaiten ha enda bedre depower og stabilitet og baren skal dessuten være forbedret. Den første testmodellen vindsport testet ut var en 12 kvadrat i standard utførelse. Etter å ha testet også Unity i både standard og de luxe utgave er imidlertid forskjellen på de to utgavene så stor at det er litt urettferdig. De luxe flyr bedre, og gjør det meste bedre og er triveligere å ha med å gjøre. Dersom du i det hele tatt har råd så gå for en deluxe. Gå heller ned en størrelse om det kniper i pungen.De luxe står rimelig greit på vingetuppen i kanten av vinduet også når vinden er litt ustabil på retning. Men det hender den ruller bakover i litt lite vind.

Av de mer perifere egenskapene, har Unity Flysurfers hittil beste sekk. Denne sekken bør kunne brukes på kortere turer om vinteren også.

Launch
Unity flyr villig og fyller seg raskt også uten forfylling. Ekstra barvandring og depower gjør at kaiten raskere flyr høyere i vinduet enn Speed3 og dermed ikke trekker deg så mye nedover under fylling. Ved å jobbe litt med baren går fyllinga raskere. Unity launches greit i kanten av vinduet, ca 30grader nedenfor tvers.

Landing
Unity er utstyrt med håndtak for assistert landing i kanten av vinduet. Dette er etter min mening en uforståelig detalj. For øvrig er Unity grei å rygge ned i moderat vind, og i mye vind funker femtelina i midten utmerket. I 11-12 m/s er det uproblematisk å gå opp til kaiten (12 kvadrat) etter femtelina.

Flyegenskaper
Unity er en "snill kait". Med det mener jeg at den er moderat i kraft og har betydelig direkte depower tilgjengelig på baren. Til forskjell fra f.eks. Psycho4, får du med Unity kreftene i et jevnt og progressivt bartrykk. Dersom du er vant til pumpekaiter, vil du antakelig synes at du har mindre kontakt med små "ujevnheter" i vinden. Dette er et typisk trekk ved alle kaitene til Flysurfer.

Det er ikke lett å stanse Unity på baren. Selv med full power går den framover. I kaiteloops gir dette mye kraft. Her skiller den seg klart fra Speed3 og kan minne litt om Psycho4.

Unity trenger tydelige styreimpulser for å være leken. Dette kan være litt uvant, men etter kort tid venner man seg til at dette er en kait som liker å bli dirigert med fast hånd. Det må bra med kraft til for å få en krapp sving, og en krapp sving med fart framover gir som kjent masse pull. Dette at den har så tydelig økende motstand mot styreimpulser gjør den meget begynnervennlig.

Løft og hangtime er ganske standard.

Kaiten er meget stabil i turbilens og drifter greit bakover i vinduet om du har turbulens så kaiten overflyr. Tilsvarende vil den antakelig drifte greit om du rir bølger. Det har jeg ikke testet.

I grenselandet mot overpowered, har de fleste modeller problemer fordi baklinene blir så slakke at styringa blir borte. Unity er utstyrt med "trippel depower", noe som gjør at styreimpulsene beholdes til full depower. Slakkere liner gjør buen dypere og dermed blir selve vingen mer svingvennlig med mer depower. Fullt styreutslag gir likevel betydelig større svingradius etterhvert som du slipper ut baren. Men Flysurfer er så avgjort på sporet av noe lurt.

Bar
Den nye baren fra Flysurfer, Infinity 2, er en klar forbedring. Spesielt er det mye lettere å ta ut tvinn etter rotasjoner eller kaiteloops. Det er lengre barvandring, og dermed mer depower for hånden i vanskelig vind. I tillegg er det en liten stopperball. Stopperballen kan være treg å skyve med baren. Det bør den ikke være. Likevel er stopperballen en veldig fin detalj for folk som skal cruise lange legg på vidda. Til en del oldschooltrix der det er et poeng i at du skal slippe baren med begge hendene, er stopperball et must.

Stopperballen kan kompensere litt for den lange barvandringa. Den er omtrent som en switchblade. For kortarmede personer kan det kanskje være utfordrende å nå den røde depowerstroppen i en presset situasjon med mye trøkk? Den lange barvandringa gjør imidlertid at du har mye å gå på i vanskelig vind.

Problemer
Vingetippene på tolver standard har av og til en tendens til å klappe sammen. Relaunch i vannet kan da bli litt fiklete før du få kaiten til å åpne seg igjen. Det er særlig når det er full depower at dette kan bli et problem. Hvis du slipper baren etter et uheldig trix, er det en sånn situasjon. Men igjen, dette er standard edition. De luxe er langt mindre tilbøyelig til å klappe sammen så snart den er skikkelig fylt med luft. Akkurat i fyllingsfasen må den behandles mer forsiktig.

Den første testkaiten hadde ei stund en klar tendens til å trekke mot høyre i sterk vind (over 10 m/s). Etterhvert har problemet blitt borte. (men det hadde også den sterke vinden gjort). Det kantrolig ha noe med at bridles ikke har vært strammet riktig fra fabrikk. Enkelte knuter trengte etterstramming.

Oppsummert
  • Klar forbedring fra Pulse2 mtp depower og stabilitet
  • En utrpeget standardkait, som passer til "alt"
  • God trøkk i kaiteloops
  • Krever tydelig barbruk for å bli leken. Sånn sett en glimrende begynnerkait. De luxe er mer leken.
  • Meget god sikkerhet
  • Meget god bar
  • Enkel i bruk
  • Enkel å relaunche, unntatt hvis vingetippene klapper sammen.

  













Seathroughboard

Travelboard

På kaitefora rundt om er et tilbakevendende tema irritasjon over at kaitebrett skal være så dyre å få med seg på fly. En fransk ire har laget en løsning på problemet og har utviklet et brett med komposittramme og  polykarbonatglass (sterk variant av pleksiglass). Brettet er lett å dele slik at et 140-brett raskt blir 70 cm og får plass i en koffert. Om du tar av pads blir pakkinga enda enklere. Montering av brettet går fort når du først har gjort det en gang og skjønnner hvordan delene skal settes sammen. Dessuten blir spenninga i padsen mindre over tid. Dermed blir de også mindre fiklete å få på. Umbrakonøkkler og ekstra skruer følger med.

Det store spørsmålet deretter blir selvsagt om brettet funker. Svaret er opplagt JA! Men hvordan det funker blir mer et spørsmål om hva man liker og ikke liker. På minussida må man øyeblikkelig nevne at et gjennomsiktig brett nødvendigvis er litt vanskeligere å finne i sjøen enn et hvitt eller knallgult brett. Men ramma er synlig og lages i valgfri farge og finnene er jo synlige. Mitt knallgule brett er bra mye lettere å finne i bølgene enn et kult svart brett med flammemønster og djeveltegning.

Polykarbonat er forholdsvis mykt og gir veldig behagelig landing om du går i med baktuppen først. Den stive komposittramma gjør at brettet som sådant faktisk er stivere enn et skumfylt brett men langt fra så direkte som et brett med trekjerne. Og da blir smaken som baken - delt

Til mer oldschool-pregedet kjøring er brettet trivelig. Det kanter bra og spruter lite i chop. I fjottsjø glir det greit igjennom og du kan se litt bort fra skvalping når du planlegger hopp. Er du hardcore wakestyler med krav til popp og direkte følelse, vil nok et brett med stiv trekjerne være tingen, og vil du gjerne ha tilgivelse om du lander litt på skrå, blir de litt gammeldagse finnene litt store.

For oss som synes det er stas å hoppe høyt og langt og kanskje ta av brettet i gitte situasjoner er dette absolutt et greit brett. Det er godt tak rundt finnene og rundt ramma. Ramma gir ekstra grepmuligheter for vanskelige boardoffs. Men da er det altså mer avansert old-school. Sitter med en følelse at det er på den sida dette brettet har sin styrke. Litt utafor mainstream, reisevennlig, oldschoolvennlig og veldig behagelig å kjøre med.

Skjøten mellom de to brettdelene har jeg valgt å dekke med svart plastikktape. den er godt synlig på bildene. Det er egentlig unødvendig, men gjør at du ikke plutselig får en høvel-lignende kant som står ned i vannet når du kjører den ene veien. Dessuten er skjøten en potensiell plass å hekte klær og liner. Tape er ei grei løsning, om ikke proff og ikke "stylish".

+ God kant og kryssegenskaper
+ Reisevennlig
+ Oldschool-vennlig
+ Glatt og fartsvillig
+ Mange grepmuligheter for "grabs" og boardoffs
+ Stiv ramme gjør det mulig å samle bra med kraft for høye hopp

- Flyter tungt og litt vanskelig å finne om du mister det
- Litt "soft" for poppen i wakestyle/newschool
- Store finner og glatt underside for de som vil ha noe annet.
- Ikke "grabhandle"







Flysurfer Speed 3 15 DL

Da Flysurfer lanserte Speed 3 kom den i standard og de Luxe (DL) utgave. Standardutgaven er som navnet sier normalt utstyrt og har en mer standard pris. Ved lanseringa trodde verken jeg eller importøren at folk var villige til å betale for DL. Derfor startet jeg med å ta inn en 12-er standard. Den er omtalt nedenfor og er en utmerket kait. Imidlertid viste det seg raskt at mange var villige  til å betale ekstra for å få bedre lettvindsegenskaper. Dessuten ble det rapportert bedre stabilitet og svingegenskaper. Vindsport satset derfor på en ny testrunde, denne gang med DL og 15 kvadrat istedenfor 12.

Speed3 15 DL er kaiten for deg som liker å kaite alene. Den flyr når de andre står og ser på. På vannet har den trøkk nok til å ha det artig i vesentlig mindre vind enn standard pumpekaiter i str 14 og 15. Duken er tynnere og omlag halvparten lettere enn på standardversjonen og dette merkes. Spesielt er det ved sinuskjøring  at det er mye mindre forskjell på om du styrer kaiten opp eller ned. Farta på kaiten økes ved at du gir ut power.

På snø er lettvindsegenskapene og den lave egenvekta særlig viktig, men også på vannet har det betyding. I regnvær ,ister den derfor noe av de gode egenskapene fordi duken da blir våt og tung. Denne forskjellen er særlig merkbar på DL.

High end eller øvre vindgrense er en litt personlig greie. Det handler om erfaring og risikovilje. For min egen del synes jeg 15 blir ubehagelig tøff når snittvinden blir sånn 11-12-13 m/s. Når vinden blir så sterk er den gjerne mer ustabil og kastete også og faren for lofting blir reell. I såpass sterk vind på snø er selvlanding litt vrient. Faren for at kaiten ikke skal legge seg ned, men lage litt propell. Imidlertid er det ikke farlig eller direkte vanskelig å avslutte på egenhånd i mye vind, men det kan gi en del etterarbeid i form av tvinn på liner.

Low end på snø er vel 2-3 m/s for å seile og 4-5 m/s for å hoppe noe særlig på godt føre. På vannet er det mer avhengig av brettstørrelsen, men fra 6 m/s er det helt ok for meg på 90 kg med et 140-brett. Ikke nok til boardoffs, men one-footer går greit. Det kan gi litt peiling på hva vi snakker om av ytelse. i 8-10 m/s er dette old-school-kongen. Lange myke svev, god høyde, stabil og forutsigbar. Publikum liker å se på sånt.

På minussida er en del klassisk foilkaitproblemer. Det er bridles. Når det er tang på stranda skaper det lett ugreie. Det andre er at man ikke kan foreta selvlanding med provosert invertering i kanten av vinduet. Etter selvlanding i sterk vind kan det lett bli ekstra arbeid. Du kan få tvist på kaiten om du gjør tilstrekkelig dumme ting, men om du holder hodet kaldt er det fullt mulig å seile seg til land selv om kaiten er vridd 360 grader på midten.






Cabrinha Switchblade IDS 2011

Str 12

En Switchblade IDS 2011 i str 12 har vært på langtidstest hos vindsport. Dette er antakelig det nærmeste man kommer en "standardkait" i dag. Switchblade er kaiten det sammenlignes med og skjennes på nå andre kaitemerker skal fortelle hvor bra de er til alt mulig. Switchblade er forsåvidt god til det meste, men mangler ekstreme egenskaper. Mange omfattende "reviews ligger ute. Vindsport nøyer seg derfor med sin egen "kortversjon". Denne omtalen er altså ikke beregnet på den høyt avanserte kjøreren i newschoolsegmentet.

Byggekvalitetene er i tråd med det man forventer av et ledende merke. Utsatte punkter og områder er forsterket. samtidig har men tatt hensyn til vekt sånn at kaiten ikke gir noen "stridsvognsfølelse". Dette er er en kait med et særdelels gjennomtenkt forhold til vekt og slitestyrke.

Sekken er grei og firkantet med glidelås på tre sider. Bar og pumpe på hver ytterside og stor nok til å romme trapes og litt til. Absolutt ikke bygd for lengre turer, men mer sånn inntil en kilometer. Ingen ekstra støtte eller vekt. Altså både pluss og minus, avhengig av hvem som spør.

Det selges vel knapt kaiter i dag som ikke har one-pump. Cabrinha har et av de aller beste, for ikkeå si det beste. Stor enveis ventil gir liten motstand når kaiten skal fylles og skrues ut når kaiten skal tømmes. Enkelt, komfortabelt og greit. Det er i pumpinga jeg savner foil. Men Cabrinha er så nær en ideell løsning som mulig når man først skal pumpe.

Selve kaiten er avgjort mer effektiv enn mer c-formede kaiter. Den ganske flate profilen gir sammen med en middels AR, en kait som funker bra også ved lavere vind. Den er påfallende grei å ha med å gjøre i lite vind, men å tallfeste lett vindsegenskapene er vanskelig. Side ved side gir den imidlertid markert ekstra i lett vind sammen med med såkalte hybrider, eller enda mer påfallende sammen med såkalte c-formede kaiter.

Den svinger i grunnen verken spesielt fort eller seint. Gir du full svingimpuls går det rimelig fort, men ikke så fort som de som er konstruert for nettopp å svinge fort. På den andre sida er den ikke noen "pensjonist" der du må planlegge reaksjonene lang tid i forveien for å få ønsket reaksjon.

Bartrykket er middels til tungt. Avgjort lettere enn det har vært før, men likevel tyngre enn en del andre kaiter. Blir bartrykket for lavt er det imidlertid lett å miste kontakten med kaiten og da sitter man med en annen feil. I min verden er bartrykket avgjort tungt nok. Jeg ville foretrukket det markert mindre i sterk vind. I lett vind og godt føre på ski må det nesten være såpass. Man må nesten ha litt føling med smågust også.

IDS - intelligent depower system, er som vanlig litt oversolgt når det gjelder intelligens. Imidlertid er det et særdeles godt sikkerhetssystem. I oppsettet er det valgt en løsning som gir nøytral kraft i kaiten når den løses ut. Hvis du pumpe kaiten din knallhard, vil du oppleve at den får negativ power om du løser ut i sterk vind. Det betyr at den nødvenigvis vil la seg lande på invertert på LE. Dette er en suveren sikkerhetsgevinst for oss som liker å kaite med mye power. Selvlanding er sikrere enn noensinne.

Kaiteloops er meget effektive om de kjøres med baren litt ute og gir ganske lite om baren er inne.

Justering av depower er av "trekk-trekk-typen". Dette er den sikreste løsninga og den funker bra hver gang. Clamcleater, som er alternativet, har alltid innebygd en risiko for at de skal miste grepet, og da står du med full power når du egentlig skulle ha full depower. Potensielt farlig.

Kort oppsummert. En gjennomført drage med god effekt, depower og sikkerhetsløsning. Ikke rart at det er switchblade som er sammenligningskaiten.









NPX Hoodie

NPX er som de kvikke kan ane, NeilPryde-eXtreme. Det er tydeligvis noen som tenker kait der også og de har lansert en hoodie (eller hettegenser som de mer språkkonservative vil si). Vindsport har valgt å kjøre kaldtest på våtdrakt i vinter og i denne sammenhengen er det NPX-Hoodie kommer inn. Er dette løsningen for kalde dager?

Etter første test 22.oktober i 3 grader og lett regn er det i hvert fall klart at dette er en vinner for våtdraktentusiastene.
  • Hetta er romslig nok til greit å gå utenpå hjelmen. Dermed trengs ingen omstilling fra sommer- til vinterhjelm
  • Hetta tar det meste av nakke- og halsskylling når man faller på uheldige måter
  • Vindavkjøling av kroppen reduseres dramatisk. Det er ikke kaldt å stå å prate på land. På vannet blir det lett for varmt (i +3 grader og 8 m/s) og fingre og tær får overskuddsvarmen.
  • Ved å gå opp en størrelse fra våtdrakten blir hoodien ganske loose-fit så den ikke hindrer eller hemmer bevegelsesfriheten
  • Selv om trapesen ikke er helt stram er toesidekjøring uproblematisk. Hoodien er meget fleksibel også når kroken kommer ut på sida.
  • To trapeshull på fronten gjør at trapesen er under hoodien og trapesen er samme størrelse og stramming som ellers i året.Både hofte og sittetrapes kan brukes.
  • Den ser kul ut, også for aldersgruppa 20-
På minussida er det vel bare ett poeng. Dette er neopren, så man må være tilbakeholden med å bruke den som hverdagsplagg. Neopren har noe dårligere slitestyrke for daglig bruk enn en del andre stoffer. Som ytterplagg i sludd er den toppers.



Flysurfer Speed3
Omtale skrevet 21. november 2009. Revidert sist 17. desember
Med Speed3 har Flysurfer tatt mål av seg til å skape markedets beste lettvindskite og kiten som gir best hangtime under mottoet "The ultimate flying machine". Størrelse 15 og 19 er ekstreme lettvindskiter, mens 12 er mer normal i vindspekter. Det er Standard Edition som omtales her. De Luxe Edition er i et vesentlig lettere stoff, og dette gir bedre ytelser på alle områder, særlig i lite vind. Med normal power blir dukvekta mindre viktig.

Inntrykket er at Speed3 holder hva hypen lover. Du lager deg fart, styrer kiten opp og drar inn baren. Mykt og deilig letter du fra vannet og svever høyere og høyere og av gårde. Det er greit å ha god plass når du hopper med Speed3. Tolveren er ingen utpreget lettvindskite.

I mer standard "Review" kan vi ta punktene:
Sekk og pakning:
Standard Flysurfersekk. Det vil si en sekk som holder utstyret samlet og er solid nok, men som ikke har noen støtte om du skal bære sakene et stykke. Brettlomme og stropp gjør at kite og brett blir ett kolli når du går.

Tekniske forhold:
Speed3 kommer nå i likehet med alle Flysurferkiter standard med Infinity-bar og egen barpose om du velger å ha baren ved siden av kiten. Infinitybaren løser ut når den skal og er enkel å sette sammen igjen (nesten enhåndsoperasjon). Den er også grei med det at frontlinetvinn etter kiteloops tas ut om drar til deg baren. Pinnen i chickenloopen er festet på siden og kommer ikke i veien om du liker å kjøre unhooked.

Bridles er ganske stive og er også vesentlig kortere enn på Speed2. Det betyr mindre kaos om kiten blir liggende å blafre på stranda eller  snøen. Glidelåsen for å tømme luft er også borte og erstattet med to borrelåsventiler på TE. Disse fungerer samtidig som overtrykksventiler ved harde kræsj. Speed3 er en rein kite med lite bridles.

Speed3 er en høyaspektkite. Det gjør den svært lang å legge ut, faktisk 831 cm fra vingespiss til vingespiss på tolveren. Med 21 m liner oppleves dette litt spesielt. Speed3 er uvant.

Launch
Speed3 kan legges ut for "hotlaunch" i moderat vind. Det gikk helt uproblematisk i 7-8 ms. Kiten flyr opp og fyller seg langsomt med luft. Den er ikke vanskelig å kontrollere. I slik vind er det heller ikke behov for forfylling. I sterkere vind (over 10 ms) vil jeg anbefale assistert sidelaunch med forfylt kite. Det forutsetter at assistenten er instruert for at dette skal gå pent og sikkert. Foiler er litt anderledes enn pumpekiter.

Landing:
Med foiler må man i større grad la kiten komme fram til kanten av vinduet. Å ta imot en foil på tur framover kan innebære fare for å havne i bridles.

Oppførsel i lufta
Speed3 flyr mykt, men med mye kraft i forhold til størrelsen. Det er litt sånn Citroën. Småturbulens forsvinner i den lange myke vingen og kjennes knapt. Bartrykket er lavt, men gust forplantes i liten grad til kroppen og den litt myke gangen til kiten gir full responsmulighet i urolig vind. For de som har prøvd Psycho4 vil dette være en annen verden.

På Sommarøy kjørte jeg bevisst inn bak en holme som erfaringsmessig gir problemer med turbulens og generell møkkavind. Speed3 taklet det vel så bra som andre kiter, uansett konstruksjon. Her ble jeg virkelig overrasket. Tidligere utgaver av Speed, har hatt problemer med å takle turbulens fordi de går så langt fram i vinduet. Speed3 hadde ingen tendens til overflyging og kollapsing.

Blir Speed3 stående stille, eller om du stopper opp, mister den mye av krafta. Likeledes vil du klare deg bra gjennom stillere partier om du har fart på brettet eller skiene. Speed3 kjennes mer avhengig av fart for å yte enn andre kiter.

Speed3 svinger raskt i forhold til vingespennet. Den innerste vingespissen har ved harde svinger en tendens til å steile (backstall) og klappe sammen. Om du kjører med depowerstroppen litt inne, blir problemet mindre. Dette er imidlertid mer et kosmetisk problem enn kitemessig. Svingen er så rask at det ikke byr på problemer med timinga av hopp for folk som er vant med SLE-kiter. I lite vind vil nederste vingespiss ha tendens til å klappe inn når kiten nærmer seg kanten av vinduet. I følge omtaler på andre nettsteder er dette problemet borte på DeLuxe-utgaven.

Relaunch er greit om du er vant med foilkiter. Om du styrter kiten må du la den seile lenger downwind før du snur den enn med SLE-kiter. Prøver du å snu den nært kanten av vinduet vil den lett legge seg med vingespiss mot vingespiss og være vanskelig å få opp før den havner skikkelig downwind og folder seg ut. Dette kan ta litt tid og se fomlete ut.


Det ultimate kitespørsmål: Hvordan er den å hoppe med?
I utgangspunktet er Speed3 som en hvilken som helst kite å hoppe med. Den svinger såpass fort at timinga blir ganske lik det man opplever med SLE-kiter. Den store forskjellen er i hva som skjer når du hopper. Du trenger ikke på samme måte å bygge deg opp til et hopp. Du kan selvsagt gjøre det og få en høyde du ikke visste du hadde kapasitet til, men til mer vanlige hopp er det bare å svinge kiten opp og dra inn baren. Du blir da løftet ut av vannet. Ikke noe rykk og napp og harde aksellereasjoner her. En jevn og kraftig aksellereasjon løfter deg ut av vannet og opp og opp og opp og opp. Og så flyr du av sted.

I rufsete vind mellom 10 og 14 ms (målte ikke med instrument, men registrete at vinden innimellom tok toppene av bølgene og det skjer fra 15 ms/stiv kuling), fikk jeg på en måte en ny opplevelse siden det var ganske enkelt å få stor fart og med mye depower på kort barvandring, kombinert med mye løft osv. ble det en ny opplevelse av høyde og flyging med kite.På tur ned følte jeg meg litt sånn flyger i dårlig vær med uforutsette løft og litt hit og dit. Det aner meg stadig mer at Speed3 er en kite som gir meg nye utfordringer.

På diverse nettsteder ute i verden er det folk som hopper og kjører kitelooops med Speed3. Som passe forsiktig person venter jeg med sånt til jeg har gode forhold og jevn vind. Likevel er det åpenbart at med den høyden man kan få og med den svingfarta som er i denne kiten, burde kiteloops være en kurant affære for de som liker sånt. For dyktige og litt uredde folk er megaloops med Speed3 det tøffeste som går an.

Konklusjon
Vindsport lar Lars Tore konkludere. Her i sitat fra vær-gjesteboka på vindsport.com:

Fikk prøvd speed 3 hos Knut idag. Jeg er ikke en tilhenger av foilkiter, men denne var en virkelig en positiv opplevelse. Veldig lett på baren, gust, hopp føles veldig"smuud". Tør du, hopper du høøyt langt og lenge. Begrensningen setter du selv.

Og hvem passer den for?
Liker du å kjøre fort? JA
Liker du å hoppe høyt og ha tid i lufta? JA
Stil og eleganse? JA
Spretten og leken? nei? (avhengig av hva du mener med "leken")
Speed3 12

Det er nå mørketid i Tromsø (21. november 2009). Bildekvaliteten preges dessverre av det.

Speed3-12



Speed3



Speed3



Speed3-12


Flysurfer med egne brett

Flysurfer har levd i et slags ekteskap med Spleene, der Spleene har laget brett mens Flysurfer har laget kiter. Nå har Spleene valgt å satse på kiter sammen med U-Turn, en velkjent paragliderprodusent og foilkitemaker (handtak). Dermed var skilsmissen et faktum.

Flysurfer viderefører lettvindsbrettene i flydoorserien som sammen med Speed2 i store størrelser er alternativet for den som gjerne kiter når de andre står på stranda eller sitter hjemme og ser på vindmålere på nett. Flysurfer gjør dessuten et nytt grep. De innleder samarbeid med Eddie Lansink, en erfaren boardshaper og lanserer sin serie "Flyradical". Dette er brett som bygger på snowboardteknologi og lang erfaring fra brettskaping for entusiaster. Flyradical har en kjerne av tre som gjør dem stive i senterlinja. Fleksen sitter i hjørnene og er beregnet via en datamodell.

Vindsport har nå i sommer i hovedsak kjørt Flyradical S (128x38), som i følge produsenten er et brett for folk under 80 kg som ønsker et lekent brett som tåler fart. Vindsports hovedtestkjører er nærmere 90 så vurderingene vil være preget av litt gale premisser, men vil man ha et standardbrett som er litt mer, må man gi avkall på noe. Vindsport har bedt om denne modellen til testing  fordi den forholdsvis stive senterlinja bør gi god respons og det er ønsket om lekenhet og at brettet skal tåle landing fra litt høyde og i fart som går foran når  brett skal testes i denne runden. Et mindre brett bør i utgangspunktet tåle mer. Imidlertid vil brettseriens krakteristika ikke komme til sin rett før også størrelse M og L er testet under optimale forhold.

Det hører med at for et par-tre år siden var det brett under 130 som var tingen. Motene skifter i kitesporten. Det er absolutt lov til å velge noe som er litt utafor "mainstream".

Vurderinger:

Det har ganske korte "tupper" for meg og gir dermed kanskje litt lite feedback i sving inn i hopp (pop). Brett med lengre tupper vil ikke like lett overdrive svingen sånn at du mister fart inn i hopp, men på den andre sida gir brettet kjappere styringsrespons enn lengre brett. Det korte brettet sammen med at kantene buer nedover gir utmerket kantgrep.

Trekjernen gjør brettet kanske stivt. Dette er med på å øke responsiviteten i brettet. Spør en toppturentusiast om han foretrekker myke eller stive ski. For defensive hverdagskjørere på ski i bakken med enkle sko er det liten forskjell. Kjører du litt offensivt og har sko som gir kontakt med underlaget, merker du forskjell. Flyradical er laget for den som vil ha følelse med underlaget samtidig som du skjærer igjennom småskavlene.

Kantgrepet er veldig bra. Har kjørt mye 15 kvadrat i sommer og Flyradical S har ikke sluppet kant unntatt når det har blitt provosert på warp. Med mine kilo har jeg fortstt fin kontroll i 14 ms. Dette gjør olschool med høye lange hopp til en trivelig greie. Skal du høyt er kantgrepet helt avgjørende. Flyradical er glimrende.

 

Flexifoil Neutron

Flexifoil har i år byttet ut Atom-serien med Neutron. Design og egenskaper minner mye om Atom, men det er forbedringer i materialvalg og noen tekniske detaljer som gir bedre sving og forutsigbarhet. Vindsport har en demokite, Neutron 9.

Kiter i størrelse 9 oppleves gjerne som gode kiter og Neutron er ikke noe unntak. Presis og responsiv på baren med middels bartrykk. Kiten står forholdsvis langt bak i vinduet og takler derfor turbulens godt. Den fikk kjørt seg i kanongusty forhold på Breivikeidet da vinden var nordlig og delvis kom i konflikt med fjellsida. Bartrykket er såpass høyt at det faller naturlig å fjære etter med armene sånn at det blir jevn kraft i kroppen. Kiten er lett og relauncher uten å protestere, også når du ligger i vannet uten brett til å stemme i mot.

Neutron har dessuten ekstra stabilt stoff i LE slik at kiten skal beholde sine egenskaper vesentlig lengre enn andre merker. De fleste kitemerker kniper kostnader på dette området, mens Flexifoil satser på at kitene skal være holdbare, ikke bare med tanke på å gå i stykker, men også bevaring av opprinnelig profil. Denne ekstra stivheten i LE merkes på baren som gir deg god føling med hva som foregår der oppe. Produktarket til Neutron finner du her.

Flexifoil Ion3

Flexifoil har kjørt 3 generasjoner med Ion. Ion er en mellomløsning mellom c-kite og vanlig bridlede SLE kiter. Vindsport har nå prøvekjørt Ion3 10,5 og 12,5 i SLE-modus og har et inntrykk:

-Lavt bartrykk og dermed mye kraft direkte i kroppen i gusty vind og tilsvarende gunstig for armene. Tilvennig nødvenidig om du er vant til kite med mye bartrykk.

- Rask i snuen og god regulering på krafta gjennom kiteloops.

- Tar gust og turbulens greit til tross for lavt bartrykk.

- Kort barvandring og dermed begrenset depower tilgjengelig uten å justere depowerstroppen. Krever mer aggressiv hoppteknikk. Altså kiten må litt lenger bak siden den vil fly frem . l

-Flygevennlig og demed ikke innstilt på backstall og pivotering. Kiteloop gir trøkk. (Kan pivotere om man kjører på inerste knute på baklinene)

 - Litt følsom for å være riktig powered. Med riktig trimming gir kiten suveren kontroll og respons, tross lavt bartrykk. Tilvenning er nødvendig om du kjører kite med såkalt  "massive depower" og høyt bartrykk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




Flexifoil AH-Pro

Aaron Hadlow regnes som verdens beste kiteboarder. Han har de fem siste årene vunnet den mest prestisjetunge verdenstouren, PKRA.

I samarbeid med Flexifoil har han utviklet en kite som lever opp til hans behov som topp idrettsutøver. Kiten bærer navnet AH-Pro og er en c-kite. Det betyr at det ikke er noen trinser eller annet som forbedrer depoweren, men til gjengjeld får du en unik kontakt med kiten.

Dette er en kite for deg som like å kjøre unhoooked. Er du i tvil om hva det betyr er ikke dette kiten for deg.

Dette er AH-Pro 11, fotografert på Storvannet ved Brennsholmen i februar. Helge fra kitebutikken i gult. 

 

Vindsports vurdering etter ei ganske kort økt i vanskelig vind ->

AH-Pro er rask og responsiv. Siden jeg er vant til å kjøre kiter med mye depower, er det først og fremst her jeg kjenner forskjellen. Kiten må kjøres og liker best å bli kjørt ganske tøft. Etterhvert går det greit å svelge unna gusts, men på det tunge føret ble det litt for vanskelig til at jeg trivdes helt. Men det byr seg nok flere anledninger. Kiten får mye skryt fra dyktigere utøvere enn meg.

 

 

Flysurfer Outlaw

En FS Outlaw 8 og en 12 er for tiden i Tromsø. Foreløpig er kitene kjørt 8-10 økter og det begynner å feste seg et inntrykk.

  • Tar av i svært lite vind og pluss i margen for at selve duken virker stødig sånn at det er lett å få kiten opp i lite vind.
  • Holder seg i lufta lenge.
  • Styrevillig, beholder kraft gjennom sving
  • Bridles er lett å se på hvit snø og sidene er utstyrt med forskjellig farge. Det gjør det ekstra enkelt å se hvor de hører til. Før eller siden blir det vase og da er en sånn detalj gull verd.
  • Bridles er innsatt med et plastaktig stoff som gjør dem stivere enn vanlig dyneema. Dermed blir det ikke så lett vase.
  • Depower virker å være prima, altså som en moderne kite skal være. Altså en annen klasse enn andre foilkiter.
  • God kontakt med kiten og når vinden ligger rundt 10 ms begynner den å bli virkelig artig med 12eren. Åttern trenger nærmere sånn 13-14 for å være max. Den er veldig responsiv også med baren helt ute.
  • Lett på baren, justerbart bartrykk. Justert til lett, kan man få overraskelser når kiten møter litt ujevn vind fordi det ikke er like naturlig å fjære etter med armene. På tungt bartrykk er det god kontakt med kiten.
  • Kollapser ikke om den møter turbulens og faller noe tilbake i vinduet. I følge konstruktøren har dette med gjennomgående ventiler ("Jet flaps") nær TE å gjøre.
  • Sentral femteline (FDS) gir øyeblikkelig fullkill av kreftene om du mister baren unhooked eller om du løser ut kiten. Kan være fiklete å relaunche i lite vind.
  •  8-eren veier 2,6 kg med bar og leash mens tilsvarende for 12-eren er 3,3 kg (på badevekta)
  • Outlaw har fått en liten prøveflyging av et par SLE-entusiaster som har følgende kritiske merknader:

    - Definitivt en foil, med foilfølelse.

    - Uvant oppførsel. Må kjøres lengre tilbake for å gi løft.

    - Mindre løft enn min vanlige

    - Får ikke til å hoppe ordentlig med den, annerledes timing.

    De synes altså å mene at Outlaw er annerledes enn en SLE-kite. Ja, den kan kollapse og den mister fasongen om du gjør "lure ting"  og kiten styrter, overflyr etc, og den krever da andre tiltak enn en pumpekite for å komme raskt opp igjen. Den kan dermed ikke direkte sammenlignes med en pumpekite fordi foils og pumpekiter oppfører seg litt forskjellig og krever forskjellig respons i en del situasjoner.

    Andre erfarne pumpekitere mener den yter heller mer enn mindre enn tilsvarende pumpekiter. Rent aerodynamisk skal en foilkite være mer effektiv en en pumpekite.

    Flere bilder på galleri.vindsport.com

    Ta kontakt om du har lyst til å prøve.

    knut@vindsport.com

     

    Kiten minner i flyegenskaper en god del om Pulse2. Skal du ikke kite på vannet er Outlaw likevel å foretrekke fordi åpne foils:

    • har mindre duk og dermed veier mindre
    • er lettereå tømme for snø
    • er lettere å tørke
    • er raskere og enklere å launche og pakke

    Outlaw stanser helt i lufta om du drar baren helt inn. Dermed velger du krafta du vil hente ut i en kiteloop. Prøvde en kiteloop med baren halvt ute og fikk en skikkelig tryning. Vanvittig power. Med baren helt inne er det nesten ikke pull i det hele tatt. Baren må litt ut forat outlaw skal fly framover. Dette kan være litt uvant for folk som er vant til kiter som bare flyr famover uansett. Denne muligheten til å vinkle kiten ekstra mye, gjør også at du kan få veldig bra løft. Forutsetninga er selvsagt at du kjenner kiten din.

    I en del omtaler fra den store verden sies det om Flysurferkitene at de gir litt av paragliderfølelsen, altså en ganske myk flygestil (floating) sammenlignet med det råeste pumpekitene av SLE-typen.

     

    Flysurfer Pulse2

    Testkite ikke lenger tilgjengelig i Tromsø

    Flysurfer Pulse2 har vært til testing langtidstesting hos vindsport.

    Pres

    • Stabil i forhold til overflyging og oppførsel når vinden faller
    • Enkel relaunch (pumpekiter har ikke samme nivå i lite vind)
    • Lite tull med bridles
    • Rask i vendinga
    • Fantastisk depower (som en hybrid/SLE-kite) og dermed vesentlig utvidet vindspekter sammenlignet med vanlige foilkiter.
    • Betydninga av justerbart bartrykk kan neppe overvurderes. Dette er virkelig opp til brukeren. Raskt, trinnløst og med stor effekt. Lett bartrykk er lett bartrykk og tungt er så tungt at de færreste vil ha mere. Meget direkte kitefølelse.
    • Lekkert design
    • Meget effektiv i forhold til størrelsen
    • Liten pakkmasse
    • Rask rigging
    • Effektivt sikkerhetssystem. Frontlinesikkerheten funker veldig bra også i liten kuling, men om kiten blir liggende vil det lett oppstå floker rundt trinsene. Ved ett tilfelle (ca 12 ms) tok det tid før kiten la seg ned. Da var det tilløp til looping, men det roet seg. Det tok litt tid å løse opp i bridles etterpå. Årsaken var trolig at tørr tang fra stranda hadde kommet inn i bridles.

    Kontras

    • Uten forfylling tar det litt tid  før den flyr godt
    • Fordommer mot foilkiter

     

    Enkel oppstart:
    Pulse2 er en lukket foilkite og fyller seg selv med luft. Flysurer sine lukkede foilkiter funker helt fint også på vann. Dette går såpass  fort at den ikke er vesentlig dårligere enn åpne foilkiter (som ikke kan brukes på vann), men litt. Gøy å rigge opp og ned sammen med pumpekitere.

    Sikkerhet
    Frontlinesikkerhet fungerer godt. Mulig å ettermontere sentral femteline som er markedets beste sikkerhetsløsning. Frontlinesikkerhetsløsninga på Pulse2 er så god at den er bedre enn flate pumpekiter. Ved feil som invertering mm, er det bare femtelineløsning som funker idiotsikkert. Femteline kan ettermonteres på Pulse2.

    Selvbetjening

    Pulse2 kan greit håndteres uten hjelp fra kyndige mennesker både ved oppstart og avslutning. Pulse2 landes enkelt ved at den "rygges" kontrollert ned ved å dra inn baklinene. I mye vind kombinert med lite snø bør en bruke sikkerhetssystemet. Litt risiko for at liner skal lage vase, men stort sett greit. Konkret: Har hittil ikke hatt problemer, men ser at det kan oppstå.

    Stabilitet
    Pulse2 er en meget stabil kite i lite vind og i gusty vind. Veldig lik Bow- og SLE-kiter med tynn LE.
    Pulse2 mister ikke fasongen selv om vinden skifter slik at vinden kommer oppå vingen. I "minivind" der kiten innimellom faller ned pga stille beholder Pulse2 fasongen om du lander den på TE (bakkanten) Dermed er en svakvindsegenskap veldig god siden kiten er letter enn pumpekiter. Kiten går forholdsvis langt fram i vinduet.

    Depower
    Depower handler om hvor mye kiten kan vinkles i vinden og dermed gi variabel kraft eller løft. Pulse2 er blant de beste i klassen på dette området. Ingen pumpekite kan påberope seg bedre depoweregenskaper enn Pulse2.

    Pakkmasse
    Pulse2 veier lite og tar lite plass sammenlignet med pumpekiter. Sånn sett velegnet til turbruk. Lav egenvekt er også viktig i lite vind. Pulse2 holder seg i lufta ned til 2 ms. Fra 3 ms gjør man "hva som helst".

    Svingfart
    Pulse2 er en alminnelig rask kite. Freestyle-entusiasten vil nok gå for en c-kite. Pulse2 plasserer seg midt i laget for SLE-kiter, kanskje i den raskeste enden? Den beholder bra kraft gjennom krappe svinger, men man kan framprovosere en "backstall" og dermed ta ut kraft, om man ønsker det.

    Bartrykk
    Med sitt regulerbare bartrykk er Pulse2 enestående. På "Hard" er baren moderat tung, så det merkes at man jobber. I gust følger armene enkelt med  om man holder jevn muskelspenning. Dermed føler man at kiten "spiser gusts". På soft er baren så lett at man kan kjøre i timesvis uten at man merker noe på armene. Men man må være mer aktiv i forhold til gusts og det er ikke like lett å kjenne hvor man har kiten. Innstillinga er trinnløs og rask. Denne justeringsmuligheten kan sikkert oppfattes som en gimmik, men er en reell funksjon med betydning for å få en kite å trives med. Flysurfer er en av de få kitemerkene med slikt regulerbart bartrykk.

    På vannet
    Egenskaper for vannkiting er testet i sommer. For meg på rundt 90 kg og som standard kjører et 141x41 (Spleene session) brett bør det være 8 ms for at det skal være noe ok. 10 - 12 ms er trivselsvind for meg med denne kiten og det brettet. I sterkere vind bør brettet tåle mer fart og ha mere tupp. Fikk en del vanvittig bra svev i bølgene på Lista i sommer. Realaunch på vannet er peanuts.

    Bildet ved siden av er fra 7. juni på Breivikeidet.

     

     
    Faste demokiter:  
    Flexifoil Atom 15 - Lettvindskite - tungmannskite

    Forholdsvis tungmann (90kg+-) har testet Atom 15 i diverse vind mellom 2 og 13 ms.

    Kiten trenger 3 m/s for å fly ordentlig. I 5-6 m/s og på alminnelig godt føre fikk den meg i lufta om ikke mer enn en meter eller to vertikalt på flatmark. I 8 m/s ble det høyt i massevis. I 11-13 feiga jeg ut å teste høyden ettersom jeg er kontrollfreak. I bakken var det riktig artig å holde på selv når vinden lå rundt 3-4 m/s. Her er vel selve forskjellen på snø og vannkiting. Bakkene er bare helt utrolig rå når det gjelder hangtimeog utfordring. (Du starter f.eks på 600 moh.)

    Og ytelse?

    Svingvennlig som en C-kite 13. Drag som en C-kite 17 sier Flexifoil selv. Vel, litt overdrevent på svingfarta, 13C er nok kvikkere i bevegelsen og lettere i kroppen, men ikke mye. Draget tilsvarer en 17C. Effektiv depower hindrer  at kiten faller ned selv om vinden faller til 2 m/s. Stor depower er genialt på mange områder. I bakkene opp til Finnlandsfjellet (5 -30%) gir de nye kitene en ny forståelse av hva variabel angrepsvinkel har å si ved turseiling. Mest av alt når det gjelder å drepe kraft når det dukker opp steiner som er usynlig på avstand. Eller når du skal krysse tilbake i bratte bakker med kiten på nedsida.

    Kiten er rask å rigge. Et pumpehull pumper alt. Kjapp å pakke uten luft igjen takket være tømmeventil i enden av LE. 15 kvm kite tar utrolig lite plass når den er uten luft. Bare to trinser (oppe i bridles) gjør oppsettet idiotsikkert. Ingen trinser på baren.

    På sikkerhetsida har Atom 15 i 12 m/s (hittil max den har blitt prøvd i) et helt håndterlig restdrag. Slipp baren og kiten stiller seg nede på kanten av vinduet og duken blafrer. Det skal erkjennes at restdraget er større med bow enn tradisjonell c-kite med femteline. Er det sterk vind og du har dårlig med snø til å tjore kiten i, kan det være vanskelig å avslutte alene. Restdraget er så lite at det ikke utgjør noen vesentlig fare, selv i liten kuling (12 ms). Omtrent som en vanlig foil på 4-5 kvm, utløst på sikkerhetssystemet i samme vind.

    På vannet er den fin for meg fra 5 ms og gir bra hopphøyde fra 7 ms. I kast over 12-13 ms trenger jeg et mindre brett for å ha full kontroll i oppkjøring til hopp og det blir lett at jeg mister kantgrepet. På ski vil føret ha mer å si for trivselsvinden.

    Fra og med 08-modellen leveres Atom bare opp til 12 kvm.

     

     

    Flysurfer 2Cool 6

    Dette er så langt det beste kompromiss for turkiting for personer mellom 50 og 90 kg. Forholdet vekt/ytelse er her optimalt. 2 kg. Den er også en flott begynnerkite. Om  Atom 15 er en tungmannskite er Cool 6 en lettmannskite. Prisgunstig.

    Om Flysurfer har tenkt selv eller hørt på vindsport sitt forslag skal være usagt, men nå er 2cool kommet med en opplagt forbedring, sentral femteline. Farvel restdrag i utløst kite. Fortsatt meget prisgrunstig.

    2Cool har et depowerforhold på 1:3 og dermed godt vindspekter. Full-depower-safety (FDS) gir markedsledende sikkerhet. I normale vindforhold er dette kanongunstige kiter. Denne kiten er optimal for begynnere, "hyttekitere" og turkitere.

     

    Flysurfer Speed2 6

    Har valgt å satse på å ha en Speed 2 for å vise hva som gjelder mtp kryssing.Flysurfers sjefsdesigner ville gjerne teste kiten sin da verdenseliten var i Tyskland (PKRA in St.Peter Ording) sommeren 2007. Gubben gikk bort og vant, men var usikker på regattareglene...Men en ting var klart når det gjelder kryssing: "FS SPEED2 RULES". Speed viser seg også suveren i hangtimekonkuranser rundt omkring i verden selv om det ofte ikke er de beste kiterne som kjører. Looking for hangtime, speed and upwind performance", go for a Speed2.

    Et par testturer med variabel og tildels sterke kast (opp mot 20 ms i kastene) har gitt meg en venn for vindfulle dager. Depower i overflod. Kjapp i vending og fullt i stand til å generere ekstra løft mens du er i lufta. Har du bakgrunn fra seiling er dette verdens beste kite.

    Plusspoeng:

    • Bra løft og hæng i 10 ms med 6 kvm selv for meg på ca 90 kg "dusjvekt".
    • Utrolig rask og god kraft også i kanten av vinduet gjør kiten til en fartsmaskin
    • Demokiten er utstyrt med sentral femteline. I tillegg til minimal kraft i kiten om du slipper baren har du mulighet til å løse ut kiten slik at den henger passiv. Sentral femteline gjør også relaunch vesentlig enklere selv om kiten skulle vrenge. Den vil normalt da vrenge tilbake og evt vri tilbake om det blir krøll på vingen. Restdraget er ubetydelig 
    • En kite du bør jobbe med og forstå for å ha glede av. Forholdet kan sammenlignes med det til en god jakthund eller sportsbil som krever en følsom eier for å yte sitt beste. Da er den også uovertruffen.
    • Kiten er så rask at den gjerne overflyr om den blir parkert. Ette å ha justert linene i den såkalte mixeren, mixertest, spiser speed2 gust  som hvemsomhelst uten å antyde kollaps.Tidligere meldinger om mangel på stabilitet kan strykes. Den sentrale femtelina gjør relaunch enkelt i 95% av tilfellene.

    Minuspoeng

    • Innimellom må den såkalte "mixeren" kontrolleres. Det er meget små marginer som skiller mellom topp ytelse og en kite som kollapser når du ser på den eller på den andre sida rygger når du tar i baren.  Det er snakk om det området oppe ved kiten som regulerer bartrykk og det som på flyspråk kalles "drag", altså flygemotstanden til kiten. Om denne blir for liten vil kiten overfly og lett kollapse, om den blir for stor vil kiten lett "steile" og fly baklengs. Denne finstemmingen er på nivå centimeter og millimeter (4 cm gjør at du har en umulig kite den andre veien).
    • På vannet er denne lille kiten fin fra 10 ms og på topp rundt 15. Den krever imidlertid at brettet er bygd for litt mer fart enn mitt standardbrett

     

     



     

    HQ Beamer TSR 3,6

    En billig begynnerkite for lette personer. Med en utsalgspris på rundt 2000 er dette en fin begynnelse for lette mennesker som har lyst til  å prøve seg. En 50-60 kgs person kjører f.eks fint opp på Finnlandsfjellet med en slik kite om det blåser laber bris (6-8 m/s)

    For større personer blir det mere "et skritt på veien". I opplæringsløpet for tyngre personer er denne størrelsen et "must" for å skjønne hva som foregår uten at det blir farlig.

    Blade

    Blade er et nytt merke på markedet. Utviklet i Israel og sydd i østen levererBlade en samling gode kiter til gunstig pris.

     To modeller ble testet høsten 2007

    Beast fikk en tur på fjellet og en på vannet.

    Konklusjon: spiser gust, men er tung på baren.


     

    Blade Vertigo14

     


     

    Følgende intrykk:

    1. Kiten er vesentlig lettere enn Flexifoil Atom 15 (som jeg har brukt mye i det siste). Den er ikke veid, men forskjellen er merkbar. Kirsty Jones vant for øvrig VM-runden i bølgekiting i Marokko i slutten av agust med  Flexifoil Atom-08 (kommet). Vertigo er en kite designet for bølgekiting og er et godt utgangspunkt for våre  ofte gusty forhold på vinteren.

    2. Leading edge er tynn. Pumpinga går rimelig greit og raskt siden blæra er så tynn. Det er manometer på pumpeslangen og det er jo et vesentlig pluss for folk som ikke har kjørt pumpekiter før. Synes nok kiten virket litt slapp med nåla på 50. Selv med pumping til mellom 60 og 70 kan kiten virke litt slapp i formen sammenlignet med Atom.

    3. Siden det ikke er onepump vil nok mange foretrekke å beholde lufta i struttene. Det er mange som beholder lufta i struttene når de pakker ned for å slippe ekstra pumping. Har du liten bil kan det selvsagt være problematisk når mange skal på tur sammen. Såkalt onepump er en fordel, men mange store merker gjør som Blade her. Dersom ventilene hadde fungert godt som enveisventiler ville dette ikke vært noe problem å nevne.

    4. Mangler quick-release på 5.lina. Her må man ha en ekstra safetyleash eller en god utløsersjakkel (utløsersjakler er omdiskutert)

    5. Manglende fargekode på kitens baklinefester (det er vanlig) gjør at en litt sløv montering gir rom for feil (gikk og prata mens jeg gikk ut linene og hadde plutselig montert kiten med rødt til høyre). Baren kunne med fordel også hatt forskjell på fram og bakside (jfr flysurfer). På vinteren er det enklere selflaunch om du legger ut linene medvinds enn motvinds og da er det rom for rot om baren er lik på framside og bakside (men dette er kanskje mitt private syn på saken?)

    6. Meget behagelig å fly. Depoweregenskapene er veldig gode og kiten spiser gust veldig greit. Lett på baren.

    7. Grei relaunch i marginal vind. Ved hjelp av femtelina vippes kiten greit på rygg og styres ut på sida og opp som en c-kite. I litt mere vind (5-6 ms) snur den seg greit på vannet ved hjelp av baklinene.

    8. Veldig responsiv på styring og depower. Svinger kjapt og med liten radius. I sterkere og mer gusty vind blir den litt urolig og virker også litt slapp i fasongen, men dette er ikke et alvorlig minus. Her synes jeg Flexifoil er vesentlig bedre med sine tykkere pølser og dermed stivere struktur.

    9. Tendens til backstall om man presser på med power med baklinene på innerste knute. Ikke problem å trimme bort. Knuter på bakliene sammen med pull-pull-justering av depower gjør at du enkelt tilpasser egenskapene til deg og forholdene

    10. Sammenlignet byggekvalitet med noen andre kiter. Vertigo ser solid ut med forsterkninger i fester og på kritiske punkter. Helge på xtremebutikk.no som importerer herligheten sier det er erfarne kitereparatører som står for mye av designet. Det er mye som tyder på at dette er kiter som vil vare.

    Oppsumert:

    Blade Vertigo 14 er en meget god kite til meget gunstig pris. Markedets beste pris-ytelsesforhold. Særlig egnet i lite vind siden den går langt fram og har lite "drag".

     

     
    Medlemmer av Tromsø kiteklubb kan gratis i begrensede perioder få låne demokiter og trapes hvis deres eget utstyr er ødelagt, de har solgt gammelkiten og venter på ny osv. Bedre for en kite å være til glede enn  å støve ned på lager. Kiter trives best når de får fly...